Hvordan lykkes med tilvenning i barnehage? Hva bør man tenke på som forelder, eller være ekstra oppmerksom på som barnehageansatt? Vi i PVS har samlet sammen et par tips fra erfarne medarbeidere, kunder, PVS-ansatte og andre som følger oss i våre ulike kanaler. Her vil du finne tips til hva du kan gjøre både før, under og etter tilvenningsperioden, for å gjøre den så god og trygg som mulig.
Den viktige starten
Tilvenningsperioden er en morsom, spennende, men også en sårbar tid for barna. En god tilvenning legger grunnlaget for en god start og et godt forhold til barnehagehverdagen som ligger i vente. Å legge til rette for en trygg og god tilvenning er med andre ord en god investering for alle parter.
Forberedelser – hva bør man tenke på i forkant?
De typiske forberedelsene til barnehagestarten knyttes ofte opp til klær og utstyr. Navnelapper klistres, yttertøy impregneres, men det kan være vel så viktig å gjøre noen forberedelser med tanke på de sosiale og emosjonelle bølgene mange kan vente seg i første møte med barnehagelivet.
Som forelder, kan du forsøke å forberede barnet så godt som mulig gjennom å la det bli kjent med det som vil bli “vanlig”. For eksempel kan du besøke barnehagen på ettermiddagen eller i helgene, og leke på uteområdet. Uansett hvilken musikksmak dere har hjemme, kan du prøve å synge et par av de mest kjente barnesangene som “Bæ, bæ lille lam”, “Bjørnen sover”, “Lille Petter Edderkopp”, osv.
Generelt kan det være lurt å lage gode rutiner som ligner barnehagen sine, forutsatt at det også sammenfaller med barnets behov. Rutiner gjør hverdagen forutsigbar, men ikke fortvil – man kommer raskt inn i det etter hvert. Og dersom barnet ditt trenger å sove flere lurer på dagen, så vil barnehagen legge til rette for det.
På forhånd, tenk over hva som er viktig for barnet ditt, og skriv det gjerne ned. Hva interesserer hen seg for? Hva er det barnet trives med eller som oppholder barnet lengst? Hva liker hen å spise, gjøre, leke med? Dukker? Biler? Tegne? Sand og vannlek? Her ligger det en nøkkel for deg som skal ta imot de små også, påpeker Nina Branæs, barnevernspedagog, tobarnsmor og HR-konsulent i PVS Stavanger. Hun deler sine personlige erfaringer om hvordan man kan legge til rette for en god barnehagestart. – Det er ikke alltid så enkelt at man bare kan gå bort, få umiddelbar kontakt med barnet og bygge en relasjon “ut av ingenting”. Man blir ofte kjent gjennom felles opplevelser. Hvis du er opptatt av noe barnet er opptatt av, f.eks. om du foreslår å leke med dukke hvis barnet liker dukker, foreslår å tegne hvis barnet er glad i å tegne, er sjansen større for å lykkes. Det er ofte gjennom lek eller felles aktiviteter at relasjonene bygges, og selvfølgelig også gjennom å vise god omsorg. Omsorg i seg selv spiller en avgjørende rolle for å gjøre barn trygge.
– For deg som jobber i barnehage, legg til rette for god dialog med foreldrene, helt fra starten. Trygge og komfortable foreldre, fører lettere til trygge, komfortable barn. Del informasjon om rutiner, og forbered dem på hva de og barnet går i møte. Noen førstegangsforeldre har ikke satt sine ben i en barnehage siden de var barn selv, og setter ofte pris på å få vite ting de ikke engang visste de lurte på.
Branæs påpeker også viktigheten av å vise foreldrene at du har interesse for barnet, er opptatt av å bli kjent med det, og liker barnet. – Hvert enkelt barn fortjener et kjærlig blikk, og å bli sett og hørt for det barnet det er.
En av følgerne våre påpeker også at foreldre som har erfaring med å ha barn i barnehage, ofte er gladere og mer spente enn de er urolige f.eks. Det kan være betryggende å tenke på for deg som er førstegangsforelder.
Gjennomføring
For både foreldre og ansatte er det viktig å observere barnet nøye den første tiden. Vi må se på hvilke behov hvert enkelt barn har, og vi må ta barnets signaler på alvor.
De fleste barn vil jevnt og trutt titte tilbake på deg som omsorgsperson når de går nye steder, ser nye ting, eller utforsker nye leker, arealer og mennesker. Som foreldre bør man følge litt med, smile, og ha rolige, bekreftende uttrykk, bevegelser eller ord som “det går fint” eller lignende. Mange barn sjekker ofte med sine trygghetspersoner før de våger seg ut på noe nytt. Dersom du er redd eller skeptisk, er det stor fare for at barnet ditt også blir redd og skeptisk.
Du som jobber i barnehagen bør prøve å få med deg når og i hvilke situasjoner barnet forlater fanget. Hva trigger nysgjerrigheten nok? Hvilke omstendigheter gjorde barnet trygt nok til å utforske på egenhånd akkurat nå?
Det er stor enighet i fagmiljøet om korte dager i starten. Avslutt mens leken er god, og det er trist å dra, men unngå å avbryte veldig brått. Hvorfor korte dager, spør du? Det er det flere grunner til. En grunn som ikke nødvendigvis alle tenker over er at det er for å sikre at det er barnets primærkontakt som er til stede både ved levering og henting. Etter hvert som barnet blir trygg på de andre voksne også, så går det bedre å hente eller levere barnet før eller etter primærkontaktens arbeidstid. Alle ansatte på avdelingen bør ta seg tid til å bli kjent med de nye barna, ikke bare primærkontakten. Skulle ikke kjemien stemme overhode, så er det mange barnehager som åpner for bytte av primærkontakt.
Forelder/foresatt, sett deg ned på gulvet
Det kan være lurt å sitte på gulvet i starten, for å vise at du er tilgjengelig. Samtidig bør du oppfordre barnet til å gjøre ting uten deg. Kanskje du kan sette i gang litt lek, og trekke deg litt tilbake, men fremdeles sitte tilgjengelig et stykke unna? Noen barn kan bruke foreldrene sine som små “ladestasjoner”: når barnet går litt tom for trygghet, søker det far/mor/medmors fang for å lade batteriene, og gjøre seg klare for en ny runde på egenhånd. Og slik kan det fortsette, lenger og lenger borte fra foreldrene.
Underveis i tilvenningen er det fort gjort å glemme verdien av tiden hjemme. En av våre følgere tipser om at man må gi mye omsorg også på hjemmebane denne perioden. Legg bort mobilen og gjør noe koselig sammen. Utnytt ettermiddagene – både for din egen del og barnets del.
Etterpå
Så hvordan ser man hvorvidt et barn er “tilvendt”? Hvilke signaler bør man være ute etter? Et typisk tegn er ofte ved avlevering. Der ser du fort om de løper inn og kaster seg over aktiviteter, leker eller andre barn, eller om de henger rundt halsen på pappa. Det sagt, så trenger man ikke nødvendigvis bekymre seg om man ikke ser barnet leke tett og ivrig med andre barn. – De aller minste driver ikke noe særlig med felleslek enda, påpeker Nina Branæs. – Men de kan gjerne leke tett oppi hverandre, eller med samme type leke. Det blir som regel mer samspill etter hvert som barnet blir eldre.
Det kan være greit å være klar over at det som regel ikke er noen store, pedagogiske opplegg på agendaen den første perioden. Det er trygghet, omsorg og det å bli kjent som står i fokus. Samtidig kan det være greit å vite at det meste som skjer, skjer litt tidlig på dagen, så en av følgerne våre gjør oppmerksom på at beste hentetidspunkt som regel er etter fruktmåltidet, f.eks. ca. kl. 15 for de som har anledning til det. Da forstyrrer man minst mulig av dagen.
Foreldres innstilling har fortsatt mye å si også etter tilvenningsperioden. Fortsett den positive tonen, og snakk varmt om barnehagen og de som jobber der foran barnet. Ettåringer forstår ofte mye mer enn man tror. Fortsett med å utnytte helger og ettermiddager godt de første ukene og månedene, så barnet ikke tviler på at du liker å være med det og tilbringe tid med det.
Hva bør du tenke på som vikar?
– Som PVS-vikar ville jeg hatt en litt rolig tilnærming til barna, sier Branæs. – Gå ned på deres nivå, og bruk leken for alt det er verdt. Først og fremst forsøke å danne en relasjon.
Som barnehageansatt bør man være bevisst på at litt eldre barna fort kan bli litt tilsidesatt når det blir mange nye barn på avdelingen. Hør med barnehagepersonalet om hva du kan gjøre for å være mest mulig til hjelp akkurat hos dem, akkurat i dag. Trygge, faste omsorgspersoner bør prioriteres til de minste, så kan PVS-vikaren støtte oppom der det trengs. Kanskje det er mest nyttig om du kan ta deg av de litt eldre? De trenger også å bli ivaretatt.
HR-konsulent Nina Branæs gjør oppmerksom på at mange barnehager har forlenget tilvenningsperioden de siste årene: – Det kan nok komme godt med denne høsten. Vi mistenker at flere barn vil trenge noe mer tid enn de ellers ville trengt, men ikke nødvendigvis. Til syvende og sist så kommer det jo alltids an på barnet. Barn er veldig forskjellige, og de fleste kan være overraskende tilpasningsdyktige, betrygger hun.
En av følgerne våre har også noen gode, avsluttende ord å dele med oss: – Ta det med ro, og la barna lede veien. Det kommer til å bli bra.
